Jeg falt pladask for Rovinj i Kroatia!

Fra havets skremmende bølger drar vi nå videre nordover langs Istria-halvøyen. Etter ca. 45 min møter dette vakre synet oss. Vi er kommet til middelalderbyen Rovinj, og jeg er allerede bergtatt.

Gamlebyen i Rovinj oser av sjarme med sine trange brosteinsbelagte gater og hvor de fargerike husene står tett i tett. 

Fargene, den varme atmosfæren og arkitekturen gjør at jeg fort føler meg "hjemme". Dette kunne like godt vært en landsby i Provence. Nå skal det også sies at Rovinj er en av de fineste stedene i Kroatia. (Men jeg vet om flere;o)

Gamle vinduer, skodder og blomstrende balkonger fanger som alltid min interesse. Derfor har jeg et lite problem når vi blir guidet rundt i slike vakre omgivelser. Jeg forsvinner stadig vekk fra gruppen for å ta bilder jeg blir oppmerksom på. Men jeg er ikke alene om det når reisebloggere er på tur.

Inne i de trange bilfrie smugene ligger det koselige restauranter, cafeer og butikker på rekke og rad. 

I en av gatene holder kunstnerne sine utsalg, og noen mer kreative enn andre.

Rovinj er ingen stor by med sine 15 000 innbyggere, men har likevel mye å tilby av fornøyelser, kultur, matopplevelser, historie, og strender med det krystallklare vannet. Det blir hverken bilder fra bymuseet Tragesa Marsala Tita eller fra den vakre Santa Eufemia katedralen fra 1700-tallet fra meg. Men kan virkelig anbefales et besøk.

Derimot et typisk bybilde til skal dere få. Vakkert ikke sant?

Ettersom vi var her på en søndag, var jeg heldig å få med meg bruktmarkedet langs bryggepromenaden. Prisene var noe høye, men jeg fikk faktisk prutet ned til halve prisen på en gammel medisinflaske. Så ikke la dere lure! Ellers vil jeg også få med at prisene generelt i Rovinj er noe dyrere enn andre steder i Kroatia, men samtidig rimeligere enn det vi er vant til i Norge.

Jeg kunne sikkert ha skrevet mye mer om hva man kan gjøre i dette vakre område, men jeg lar bildene fra min gatevandring tale for seg selv. Nedenfor kirken ventet lunsjen på oss....og den var et av "høydepunktet" når det gjelder matopplevelser. Så hit tar jeg dere med i neste innlegg;o) Forts.følger..... (Turen er i samarbeid med ShareIstria.com)

På rundreise med ShareIstria i Istria/Kroatia.

God kveld alle sammen! Dere som har fulgt meg på sosiale medier den siste uken skjønner nok at jeg har vært på en fantastisk reise på Istria-halvøya i Kroatia. Det tar noen dager å fordøye alle opplevelsene, så derfor blir det et kort innlegg i kveld.

Jeg velger å ta utgangspunktet i mitt møte med pressen på Istria. Vi var 3 vinnere av konkurransen som ble intervjuet, Marijke van Staak; Bohemian Birds, Jonathan Howe; Two Monkey Travel og meg. Innledningsvis starter jeg intervjuet med å fortelle om at jeg var på bilferie med min kjære til Istria i 1987. Mye har skjedd siden den gang, og jeg har flere ganger ønsket å reise tilbake. Men det er takket være ShareIstria som gjorde dette mulig. Programmet deres kunne ikke passet meg bedre, så det var lett å plukke ut noen favoritter da jeg ble spurt om det i intervjuet.

1) "Lighthouse" på øya Porer! Hvem har overnattet i et "lighthouse"? Aldri jeg ihvertfall, så her står jeg på Safari Bar Kamenjak og ser utsikten til vårt hjem de første dagene. Øya Porer er ca 80 m i diameter og tar ca 1 min å gå rundt. Solnedgangen på Porer ansees som en av de vakreste i Adriaterhavet, og det kan jeg også skrive under på.

Transporten fram og tilbake til øya gikk strålende de første dagene takket være vår trofaste fisker som stilte opp. Selvom jeg har vokst opp på en øy, har jeg ikke vært på mange båtturer i mitt liv. Derfor er jeg i dag glad for at jeg gjennomførte et seilkurs dagen før vår siste tur med denne båten. Hvorfor tenker du? Jo når programmet er tett og vi skal reise videre til litt mer eksklusive forhold, da kan vi ikke bestemme over været/bølgene. Så dessverre ble siste overfart en skrekkelig opplevelse uten redningsvest på. Med 2 meter høy bølge som totalt slår over meg, og alt på meg ble vått var fokuset å se framover å følge bølgene med kroppen. Det var slik jeg hadde lært på seilkurset dagen før......og var nok redningen for min del at jeg ikke ble sjøsyk. 

Men den skrekkelige båtturen er allerede glemt. Nå ser jeg tilbake med et smil om munnen og mimrer over samtalene vi hadde ute i mørket under stjerneklar himmel og kastelyset fra tårnet mot oss.

Og til det å våkne opp med denne utsikten og se noen delfiner leke seg i vannet. Men de var det ikke lett å få tatt bilde av dessverre. Neste gang håper jeg at jeg kan ta med meg min kjære, for hit vil jeg tilbake. Da med "egen" redningsvest!!! Skulle dette friste dere også, legger jeg ved link HER!

Dette er vårt "Dream team" .......og jeg skal ta dere med på både gourmet-opplevelser, til verdens minste by, piknik på en olivenfarm, sjarmerende by m/marked og avslutter det hele med Glamping. Forts.følger.

Malaga; Fra matmarkedet Atarazanas til Tapas hos La Recova.

Da har vi kommet til den populære mathallen Atarazanas hvor vi ble guidet rundt av Simone fra SpainFoodSherpas. Mercado de Atarazanas er et fascinerende marked, bygget ved hjelp av restene til et tidligere skipsverft, hvor det både ble bygget og reparert skip. Det var i 1879 Mercado de Aterazanas åpnet sine dører, og det har endret stadig sitt utseende grunnet restaureringer. Det flotte glassmaleriet på den ene endeveggen ble lagd i 1973, og viser mange elementer som byen er kjent for.

Markedet har 265 salgboder fordelt på 5800 kvm., og er delt opp i 3 seksjoner; frukt og grønnsaker, fisk og skalldyr, ost og kjøtt. Her kan man også få kjøpt ferdig mat som f.eks paella, grillet sardiner etc.

Her ser man de lokale kundene med hver sin trillebag, som fylles opp med dagens ferske råvarer. Guiden vår elsker mat, og delte ivrig tips og oppskrifter med oss. Smaksprøver sørget hun også for at vi fikk. Ekstra godt smakte det med salte mandler som jeg blandet med tørket fiken. Det ble et par poser av den blandingen samt ost, skinke og oliven med meg hjem i kofferten. Den beste suverni å ta med seg hjem spør du meg. 

Det var også et stort utvalg av sjømat og skalldyr, og her fantes det levende skjell som jeg aldri har sett tidligere. Jeg elsker å besøke slike markeder når jeg er ute og reiser. Stemningen, lydene, luktene og smakene, ja her er alle sansene tatt i bruk. Så ikke gå glipp av dette markedet hvis dere skal innom Malaga. Kan virkelig anbefales! Åpningstidene er fra kl.07 - 15, og fra kl. 08 - 14 (mand.-lørd.)

Da var vi ute av mathallen igjen, og stekende sol og 30 varmegrader møtte oss. På veien til vårt neste spisested, stanset Simone opp ved et par "eldre" butikker som holder den kulinariske arv i live. Den ene heter Juan de Dios Barbra og er kjent for bl.a sin spesialitet; salt torsk. Men også deres tradisjonelle produkter og spesialiteter fra provinsen. Den andre butikken som er verdt et besøk heter "Ultramarino" La Mallorquina". Dette er en familiedrevet matbutikk som har et stort utvalgt av bl.a håndlagde produkter fra hele provinsen. Da var vi kommet til Simone`s neste stoppested som er obligatorisk å få med seg, det er jeg helt enig i;  LA RECOVA!

Dette er en nok en av de kuleste tapasbarene vi kom over i Malaga. Her sitter vi rundt et langbord blandt kunst og antikviteter og får servert tapas. 

Den smakfulle og hjemmelagde tapas bestod av følgende; marinerte oliven med appelsiner og sitron, salchichon salami fra Malaga, ost, og "zurrapa" som er en type smultbasert krem laget med svinekjøtt, hvitløk, søt paprikakrydder og krydder. Denne retten er typisk for regionen rundt Ronda. Som jeg nevnte i forrige innlegg, valgte vi også søtvin til dette måltidet. Det ble en "Moscatel" fra Malaga.

I så sjarmerende omgivelser og med vegger dekorert med både solspeil og fuglebur, kunne jeg ikke la være å kjøpe med meg et av disse burene hjem til min samling av gamle "fuglebur". Skulle noen av dere også få lyst på en guidet tapas-tur i gatene i Malaga, er det bare å ta kontakt med SpainFoodSherpas.  Ellers vil jeg tilføye at turen er i samarbeid med Spanias Turistkontor, Malagaturismo.com og Visitacostadelsol.com 

Lunsjbesøk på vingården Bodega La Capuchina!

Etter 1 times biltur gjennom et vakkert landskap med vingårder og olivenlunder, har vi kommet nord i provinsen Malaga. Her ble vi ønsket velkommen av eieren Susana Garcia Segura.

Eiendommen var et vakkert syn i seg selv. Røttene til Villa Capuchina går helt tilbake til den romerske perioden, og noen skatter er fortsatt bevart fra den tiden.

Familien til Susana har eid eiendommen siden begynnelsen på -80 tallet. Villaen er så stor at den rommer flere leiligheter for hele hennes familie. Familiens mål for vingården er å gjennomføre de fleste moderne dyrkingsteknikker, samt med stor respekt for miljøet. Det uten å miste verdiene av landbruks-tradisjonen. Med et areal på 20 hektar, har den både hvite og røde varianter for produksjon av viner med Apellation Of Origin Málaga og Sierras de Málaga.

Da har dere blitt litt bedre kjent med historien bak denne vingården. Inne ventet lunsjen på oss, så her sitter vi samlet blant familiens jakt-trofeer på rekke og rad.

Jeg bare nyter hvert øyeblikk, og følger spent med servitøren som kommer inn med den ene retten etter den andre. Dette var min "starter", og smakte fortreffelig.

Etterfulgt av innbakt fisk og chips. Retten til høyre får jeg kalle potetkake. Sammensetningen av appelsin, poteter, tunfisk, urter, tomat og egg var helt fantastisk.

Jeg er ikke er så begeistret for søte viner. De forbinder jeg ofte med å drikke til desserten. Men nå har min smak endret seg der. Fordi søte viner passer perfekt til tapas, og det er deres tradisjon her i Malaga. 

Hovedretten smeltet bokstavelig talt i munnen. Det var geitekilling som var så mørt, dandert på en saus av olje med timian og rosmarin. På toppen av det hele med friterte potetstrimler. Yum!

Til hovedretten ble deres rødvin servert. Perfekt! 

Så kom desserten inn, og ja hva husker jeg av denne mon tro? Her var det nemlig mange nye smaker for min del, og jeg falt nok for den brune mandelkaken til venstre. Kreativt pyntet var det også.

Etter måltiden takket vi servitøren for oppvartingen som vi seint vil glemme.

Så hadde vi en omvisning med Susana hvor hun fortalt om vinproduksjonen og at de produserer 25 000 liter vin. Historien bak de forskjellige eikfatene var også interessant. De blir kjøpt fra forskjellige steder i verden, bl.a fra Usa og Frankrike, og må byttes ut hvert 4 år. Noe som er kostbart da de koster opptil flere tusen kroner pr.stk.

Temperaturen ute var 29 varmegrader, så jeg kunne gjerne tatt en "siesta" på denne terrassen. Men vi skulle tilbake til hotellet å møte resten av reisefølge som kom med fly fra Paris og London. De skulle vi spise middag med seinere på kvelden....så er man på gourmet-reise, så er man det.

En stor takk til Susana (foran til venstre) for din gjestfrihet. Dette besøket vil jeg skrive ned i min "minnebok". Kan dette friste mine lesere, er det bare å sende en mail til de. Link finner dere her;  bodegalacapuchina.es

Presseturen er i samarbeid med Spanias Turistkontor, Malagaturismo.com og Visitacostadelsol.com

Første reisebrev fra Malaga;BODEGA EL PIMPI!

HOLA! Etter noen fantastiske dager i Malaga, starter jeg mitt første reisebrev fra El Pimpi. Det er som regel lagt opp til et tett program når man reiser på pressetur, men denne gangen fikk min blogger kollega Eli og jeg en dag ekstra hvor vi kunne bli kjent med Malaga på egenhånd. Den tiden utnyttet vi maksimalt, og da var et besøk hos El Pimpi det som stod høyest på min ønskeliste. Med hvert vår bykart ruslet vi i stekende sol oppover de trange gatene i gamlebyen. Plutselig stod vi ved det gamle byhuset, hvor porten førte oss inn til et vakkert syn. Der stod et blomstrende kors og ønsket oss velkommen!

El Pimpi er en av de mest populære "bodega" (som betyr vinstue i en kjeller omgitt av tønner som bord og sitteplasser/spansk vinlager) i Malaga, og har drevet i over 40 år. Dette har blitt et svært populært møtested for mange i Malaga, både unge og eldre. Ryktene spredde seg fort ut til verden om at hit må de dra innom når de besøker Malaga. Dette er alle internasjonale guide-bøker enig om inkl. Louis Vuitton`guide.

Da jeg går innover i lokalene skjønner jeg fort hvorfor akkurat denne "bodega`en" har blitt så populær. Med mørke tremøbler, hengeplanter og hundreårige plakater på veggene er det med på å skape en unik og sjarmerende atmosfære. Langsetter veggen i baren, henger det bilder av kjendiser som har vært på besøk. Deriblandt Toni Blair og Antonio Banderas. Vi så også deres signatur på vintønnene. Videre innover i lokalene åpner det seg en grønn oase over den første spiseplassen. Det var her skinkemesteren stod og jobbet.

Det var også her inne ved fontenen vi satte oss ned for å drikke forfriskninger vi fikk i "gave". Dere som kjenner meg vet at jeg lar meg inspirere av interiør, men jeg må ikke glemme at dette er en restaurant/bar. De er også kjent for sine Malagaviner og smakfulle tapasretter. Under vårt opphold har vi lært at søte viner smaker mye bedre til f.eks Tapas enn som dessertvin. Her hos El Pimpi vil jeg anbefale å drikke "Moscatel Iberia" til f.eks "Tostas"og "Molletitos" (mini sandwich), ost og skinke, "Bacalao y Samorejo" (fisk og tradisjonell kremet tomatsaus) og siste men ikke minst "Queso de Cabra" (geitost).

Videre innover i lokalene ser man vintønner langs veggene og spisebord. Her drikker du vin fra provinsen og spiser tapas i historisk miljø, dvs. på 1700-tallet var huset et nonnekloster. Byhuset rommer flere rom hvor man kan sitte å spise.

I 2.etg. arrangeres det levende Flamencoforestillinger hver torsdag, samt flere andre arrangementer. Jeg lot meg fascinere av utsikten fra en av balkongene ned til uteserveringen.

(Photo; Ditpepperngror.com) Her får dere et glimt av vår "guide/hovmester" som er ivrig og engasjert med sin omvisning. Mens jeg for min del hadde mer enn nok med å passe meg så jeg ikke snublet i min lange nyinnkjøpte sommerkjole;o)

Hadde vi ikke hatt en middag som ventet på oss på en annen restaurant, hadde vi nok valgt å sette oss ned her ute på terrassen. Her har man utsikt til borgen Alcazaba og ruinene etter det romerske teateret. Jeg vil også nevne at Picasso-museumet ligger i nabobygningen.

Med hver vår prikkete røde goodiebag takket vi for oss, og lovte å komme tilbake for å smake på deres spesialiteter. Men det får vi ha tilgode. Det grunnet at matopplevelsene stod i kø på våre neste besøk. Stikkord; vingård i provinsen, tapasbarer, street-food, matmarkedet/festival og til den mer eksklusive restauranten. Så her er det bare å henge på! Presseturen er i samarbeid med Spanias Turistkontor i Oslo, link finner du HER , Malagaturismo.com , og Visitacostadelsol.com (Jeg har ingen føringer ifht.teksten).