"Luxus-camp" i ørkenen utenfor Marrakech.

Fra det hektiske liv i Marrakech gikk ferden videre ut i ødemarken/ørkenen. Takket være vår dyktige sjåfør, ble denne 2 timers bussturen en god opplevelse i seg selv. I begynnelsen passerte vi små landsbyer, men de ble det færre av jo lengere vi kjørte. Så kunne det dukke opp noen gamle tannløse gjetere med en flokk utmagrete geiter på øde strekninger. Men det var først når jeg så dette treet jeg måtte få sjåføren til å stanse. Her var det bare å ta frem kameraene...vakkert ikke sant? 

Vi ankom Terres des Ètoiles-desert lodge på ettermiddagen og i et vakkert lys. For meg kunne dette vært i sahara-ørkenen, men dit dro de svenske bloggerne. Dette var mer en stein/sand-ørken i d`Agafay, men like vakkert.

Magisk; er nok det ordet som dukker opp når jeg tenker tilbake på min opplevelse ved å stå her på plassen og se utover. Langt i det fjerne skimtes Atlas-fjellene, som nok også var årsaken til at nettene var fortsatt kjølige i slutten av mars.

Når man får beskjed om at man skal på telt-tur i ørkenen, kan man jo begynne å bekymre seg over det ene og det andre. Men her var det ingen grunn til bekymring. Dette skulle vise seg å være camping i luxus-klassen. I dette teltet bodde jeg sammen med finske Satu bak bloggen Destination Unknown.  Ikke nok med at vi fikk hver vår store seng med dyne og pute, men hvem ville tro at det både var dusj og vannklosett her inne også. Dette passet meg perfekt, og i tillegg en dør man kunne låse. Men den tror jeg vi glemte å låse da vi la oss den natten....ha-ha.

Her ser dere en smørblid dromendar som lot seg villig fotografere. Men iflg. andre reisebrev var det helt andre grunner til at denne dromendaren så så fornøyd ut. Henviser til Stigs-World ;o)

På vei tilbake til teltet dukket denne blomstrende kaktusen opp. Da var det fram med kameraet igjen, men nå skulle jeg rekke noe viktig.

Det var å få med meg solnedgangen. Etter og ha lest boken og sett filmen om den danske forfatterinnen Karen Blixens liv i Afrika, har jeg hatt en drøm om nettopp det å kunne sitte å se solnedgangen i Afrika. Nok en fantastisk opplevelse!

Programmet videre for kvelden skulle vise seg å være snacks og god drikke i utebaren. Det var bare så utrolig stemning å sitte her ute med den herlige gjengen. Gjett om jeg koste meg;o)

Men så var det slutt på praten for en stund, for plutselig fikk vi underholdning av noen lokale fargerike dansere. Artig innspill.

Som jeg skrev øverst her, var det kaldt på kvelden. Så selvom de fyrte opp et bål for oss, var det godt å komme inn i spiseteltet hvor vi fikk servert nok en smakfull middag. Det ble en sein kveld her også gitt;o)

Etter noen få timer søvn, var det tidlig opp igjen og frokosten den var klar kl. 07. Jeg tror nok de fleste av oss kunne tenke seg å være her et par dager til, så det var vemodig å bryte opp så tidlig.

Men vi skulle videre, her skulle de tøffeste i reisefølge prøve seg på Zip-lining i Atlasfjellene. Men bilder derfra kommer ikke! Jeg endte nemlig opp i en solseng og sovnet....mor på tur sier jeg bare..leeeer! Tror nok det kommet et innlegg til før jeg avslutter dette kapittelet. Turen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience i samarbeid med Norskereiseblogger.