mandag 21. februar 2011

Reisebrev fra min kjære i Afrika.


AFRIKA, UGANDA, Åh for et folk. Lidelse og nød hånd i hånd med håp og glede. Det syngende og dansende folket, har vi noe å lære?
Vårt første stoppested var her i Uganda hvor et av våre "hus" ligger. Her bor det nå 65 barn. Det er barn som kommer fra helt ekstreme forhold, bl.a. drap og utslettelse av hele familier, eller hvor de har mistet foreldrene i aids. Her har vi bygd opp et "hjem" for de, hvor de får alt det et barn har rett på, i form av mat, klær, omsorg, kjærlighet og skolegang. Under her ser dere et bilde av noen av barna.
Her følger jeg etter barna til skolen......
...og her er vi framme. Mange av barna var kontakt søkende og åpne. Mens andre tok det lengere tid å få kontakt med. Mitt første møte med de gjorde et dypt inntrykk på meg. De uttrykte takknemlighet og glede, jeg følte meg så liten.
Behovene i dette landet er så store, og vi kan ikke hjelpe alle. Det er den brutale virkelighet, men vi må glede oss over de vi kan hjelpe.

Etter en uke med mange besøk i forskjellige landsbyer, matutdeling, dokumentasjon, div.sykehusbesøk, konserter og speiding etter nye landområder, dro vi videre til Zambia. Deretter avsluttet vi turen noen dager i Malawi som er verdens tredje fattigste land i verden.
I tillegg til at vi besøkte vårt sted som heter "Fountain of hope" hvor vi finansierer et matprogram og skolegang for 400 foreldreløse barn, så arrangerte vi en kjempe fest for alle i en landsby med mat og drikke. For en fest!
I denne landsbyen bor to av våre fadderbarn med deres "nye mor" til venstre på bilde. Det var spesielt å møte dem, jeg viste jo hvem de var, men de kjente ikke meg. Jeg sa til de av vi skal sørge for dere helt til dere kan stå på egne bein. Vi dro til byen og kledde de opp med nye klær og sko, til stor glede for de.

Vi hjelper DEG å hjelpe! MAP har ikke et ønske å bli en stor stiftelse, men vi ønsker en stor rekkevidde! Hvis du går og tenker på dette med fadderskap, kan du gjerne ta kontakt med meg.
kpvangol@yahoo.no for nærmere informasjon;o)
Map (Makepossible.no) er en god stiftelse å være fadder i, det sier jeg pga. at jeg har vært vitne til at hjelpen når frem. Takket være gode, lojale og trofaste medarbeidere i Afrika!
Håper dette var et greit reisebrev fra meg, eller???
Ikke hver dag jeg får lov til å skrive her på bloggen til Maliva;o)

KP

22 kommentarer:

Shus sa...

For ei oppleving, å få sjå at hjelpa faktisk hjelper! Eg er imponert over jobben de gjer! Forsett med det gode arbeidet.

Mitt hvite hus sa...

For en reise din mann har vært på... mange inntrykk som må bearbeides..men så herlig å se at hjelpen hjelper faktisk...

Kommer sikkert til å minnes denne reisen..


Klemmer 0))

Villa von Krogh sa...

Så fantastisk innlegg!
Mannen og jeg gir både til Redd Barna og Røde Kors allerede. :)
Godt å kunne bidra litt...

Stå på! Neste gang skal vi gi penger til MAP! Man kan vel gi en engangsum også?
Anine

Magdalena sa...

ååhhh så spesielt... klem,klem

Cornelia sa...

fyyy søren, onkelen min er råå!!

Maliva`s verden sa...

Hei Anine
Så flott at du likte innlegget og ikke minst har lyst til å støtte Map. Det går veldig fint med engangsbeløp som vi kan øremerke til noe dere har lyst til å gi til. F.eks.myggnetting, klær, sko som de aldri kan få nok av. Vi har også en del vannbrønnprosjekter som er en viktig nødvendighet osv.
Men vi kan jo prates;o)

lottens vita och gröna sa...

sååååååå berörd, vad fantastiskt att få åka och beöka sitt fadderbarn, hoppas det blir många som vill hjälpa, det lilla gör skillnad, fantastiska människor ni är!!!
varmkram lotten

Helena, The Swenglish Home sa...

Åh, vilket fint inlägg och så härligt att få höra din man berätta om sina upplevelser och framförallt kanske just det att hjälpen kommer fram och används på rätt sätt!

Detta var ett inlägg som berörde - tack, May-liss, och tack "Herr Maliva"!

Kram till dig och tack också för dina snälla ord hos mig - jag uppskattar dem så!

Kram,
Helena

Beth sa...

Flott innlegg!
Alle burde vi rekke ut en hjelpende hånd til dette og det er sikkert en givende jobb å kunne arbeide der nede og se at det nytter. Men det er sikkert mange vonde opplevelser som fester seg på minne etter et sånt opphold.
All ære for den gode jobben som gjøres!

Vit som snö sa...

Det måste förstås till något extra för att låta en man göra inlägg i ens blogg;) MEN det här var ju också mer än extra tycker jag, det berör riktigt på djupet att läsa. Det måste ha varit en känslofylld resa som gett oförglömliga intryck och minnen och fantastiskt att få möta era fadderbarn dessutom.
Att visa att hjälpen når fram är nog det bästa sättet att få fler att vilja hjälpa till, med bidrag, eller genom att själva bli fadder.
Tack för ett inlägg som berörde:)
Och lycka till ert arbete också framöver!
Kram Cilla

Dans på roser... sa...

KP: Supert! Vi er allerede faddere i India.....men håper du får mange nye faddere med deg. Stå på....

Maliva: 1000 takk for nyedelige ord hos meg.....du er god du! =)

Kathrin.

Frøken Anker sa...

Et godt og eftertænksomt indlæg :-)

Birgitte

Thelma Louise sa...

Nei, syntes ikke dette var et OK reisebrev, syntes det var et kjempeflott reisebrev.:-) Må ha værte en sterk opplevelse som vi knapt kan forestille oss. Selv om vi får inntrykk gjennom å lese det som skrives, se bilder osv. klarer vi vel ikke å ta det ordentlig inn over oss. Og klart vi kan lære noe . Og som dere viser, kan de også lære noe av "oss". Det er jo en tragedie i mange av disse landene at foreldre generasjoner er utryddet av aids, og storparten av befolkningen er under 18 år. Noe MÅ de også lære av det. Og man skal vel også trå varsomt når man hjelper. Flott at det nytter, syntes dere og andre gjør en storartet jobb. Og man trenger å bli minnet på hvor heldig vi er. En sterk konstrast på bloggen her til interiør stæssjet:-) Og helt klart alle kan hjelpe noen. Lykke til med videre arbeid, og takk for titten.:-) og takk til frua som lar deg få slippe til.:-))

mimmi-leone sa...

Så flott innlegg du har laget!

Det å kunne hjelpe, må gi så uendelig mye tilbake...mer enn alt annet.

Takk for koselig kommentar fra deg!

Ønsker deg en nydelig dag med hilsen fra Mimmi-Leone

Anonym sa...

Fantastisk!


Oss på sørlandet

Jennys fire vegger sa...

Så fint og rørende reisebrev, og for en viktig jobb du gjør! :-) Du utgjør jo virkelig en forskjell og det må være veldig givende.

Lykke til videre med arbeidet!
Mvh Jenny

Monica sa...

Hej !!!
Jag blir berörd och rörd .
Detta var verkligen ett otroligt vackert och viktigt inlägg.
Vi har alla något att lära av detta och av dessa människor, som har så lite , men är glada för det de har.
Kram , en riktigt stor en ,till både dig och mannen !!
Monica

Siren sa...

Du store allverden for et imponerende arbeid mannen din er med på å gjøre, fantastisk! :)

Anonym sa...

For en reise det må ha vært, Kp!! Jeg skjønner at du må ha følt deg liten...sammen med et så "stort" folk!
Det gjør noe med oss. Det er egentlig vi som har mye å være takknemlig for..det blir lærdommen..et rett perspektiv på livet.
Ha en helg sammen!
Rikke

w sa...

Så rørende og flott innlegg:)

W

w sa...

Hei

Takk for hyggelig kommentar:)

Er ikke helt sikker på hvem musiker han er.

Ha en fin helg:)

W

w sa...

Glemte å si at vi har 2 fadderbarn og jeg er så glad for å kunne være med å hjelpe:)

Ha en fin dag:)

Klem
W