Hardanger Fjord Lodge!

"Et lite sted ved fjorden, med skjeve gulv, lokale råvarer og senger av naturlige materialer og med Folgefonna Nasjonalpark like utenfor døren" -  det var teksten som traff meg i hjertet da jeg for første gang klikket meg inn på nettsiden til Hardanger Fjord Lodge. Det sjarmerende sveitserhuset fra 1889 ligger på kaien i Sundal og er omkranset av stupbratte fjell, Folgefonna, Bondhusvatnet og fjorden.

Jeg har i mange år hatt lyst til å besøke Hardanger, men har prioritert ferie i utlandet fremfor i Norge. Da pandemien traff Norge og regjeringen anbefalte alle å unngå unødvendige reiser til utlandet, var vi blandt mange som endret ferieplanene og tok ferien i Norge istede. Det skulle vise seg og bli minner for livet.

Opp en trapp og inn en dør var denne sjarmerende kroken det første som møtte oss. Deretter kom vertskapet som består av Caroline og Harald smilende og ønsket oss velkommen. Jeg følte at jeg allerede kjente de litt etter å ha fulgt de på instagram en stund hvor de bl.a har tatt oss med under selve restaureringen.

Kort fortalt om vertskapet; i 2018 sa de opp jobbene som ingeniører i Bergen og ønsket et roligere liv på landet. Da de kom over Gamle Hotel Sundal fra 1889 som stod tomt, slo de til. Der så de potensiale på hva de ønsket å skape sammen. Et sted som skulle være gjensidig godt for folk og naturen rundt de.
 

De har fikset det meste med hotellet, og klart å bevare det gamle fra opprinnelsens tid. Her snakker vi et hardtarbeidende par, som har lagt ned sjelen sin i hver krik og krok. Interiørmessig er det som et skattekammer av historiske ting og møbler, omringet med eksotiske grønne planter og nyplukkede blomster fra hagen.

 

Som de selv sier; her inviteres du til å koble tankene av og sansene på. Den invitasjonen hadde jeg ikke noe problem med å takke ja til.

Matglad som jeg er, kunne ikke dagen startet bedre enn å våkne opp til duften av nystekte surdeigsbrød og kaffe. I begge stuene var det dekket på koselige små bord hvor vi fikk servert frokost som bestod av bl.a lokale oster, hjemmelagd syltetøy og økologisk eplemost fra Hardanger. Middagen som bestod av 4 retter var en smaksopplevelse av de sjeldne og da med mulighet for en aldri så liten "reise i sider -smaking" samtidig. (Middag må forhåndsbestilles og er en opplevelse i seg selv).

Hardanger viste seg fra sin beste side i strålende solskinn og da ble uteområdene flittig brukt. Vi var der i juni så fjorden var for kald for meg å ta en dukkert i, men neste gang skal jeg både bade og teste badstua. Jeg lover.....

 Det er ingen tvil om at det finnes utallige flotte turområder å besøke mellom fjorden og fjellet. Vi valgte oss ut en tur til Bondhusvatnet, det tok ca 1 time å gå fra hotellet. Ettersom vi også ønsket å besøke flere steder med bil, blir min neste tur hit mye mer til fots.

 

Dette besøket var på ingen måter en "sponset pressetur". Jeg er kun en takknemlig gjest som rett og slett synes det var så godt å være der, at jeg ønsker at flere skal oppdage dette stedet å kjenne på det samme som meg.

Takk for meg, jeg kommer tilbake!

I'm back!

Hei på deg!

Tenk at det nesten skulle gå hele 4 år før jeg tok mot til meg å børste støv av bloggen min igjen.

Det er fortsatt meg May-Liss bak denne bloggen og som bor i Fredrikstad. Jeg er en stolt mor til 3 voksne barn og "mommo" til ei prinsesse som starter på skolen til høsten. 

Jeg er en av de første som startet interiørblogg for ørten år siden. Visjonen og drømmen min med bloggen da, var at den en dag skulle handle om "Det gode liv i Frankrike". Det skjedde i 2012, da jeg m/familien flyttet til Frankrike for en lengere periode og hvor bloggen ble endret til reiseblogg.

 Jeg kan med takknemlighet se tilbake på et tiår med en bildeboks full med fantastiske reiseopplevelser.

MEN, jeg har også fått kjenne på at LIVET gjør u-sving som jeg ikke var forberedt på. De u-svingene kom dessverre bare oftere og oftere i livet mitt. 

Jeg spurte meg selv til slutt; hvordan skulle jeg kunne reise meg igjen etter alt dette?

Hvordan kunne jeg leve med livssorgen og endringene i tillegg få kjenne på mestring i min nye hverdag? For å si det sånn, jeg jobber med "saken" og tar et skritt omgangen takket være alle mine nære og kjære som står på sidelinjen og heier meg frem!

 (Øverste bilde av meg ligger det mye humor bak og får være et symbol på at jeg er på vei til å reise meg igjen!)

Midt i alt, har jeg holdt god kontakt med min gode reisekollega og eventyrer Eli bak bloggen Dit peppern gror 

 (Har du ikke sett tv-serien som gikk på TV2 med programleder Eli i "Dit pepperen gror - Eli på hjul i Afrika", anbefaler jeg å se den på YouTube). @eliadventurer er den tøffeste dama jeg kjenner!

Etter å ha reist sammen i mange år, ble det plutselig stille på våre turer - vi mistet våre mødre, ble mormorer og så kom pandemien. Nå er reiselysten tilbake, og vi har allerede vært på flere reise-eventer sammen. Der har vi blitt møtt med god respons fra de forskjellige destinasjonene når vi presenterer oss under #travelinggrannies #mormorifarta. Så vil tiden vise om vi reiser under det navnet eller ikke. Reiser blir det på oss ihvertfall. 

Til slutt må jeg innrømme at jeg er veldig spent på om det er noen der ute som fortsatt leser blogg eller ikke? Hører gjerne fra deg i kommentarfeltet.

 

De av dere som har fulgt meg vet at jeg elsker å dele unike plasser jeg besøker, så neste innlegg kommer fra nettopp et slikt unikt overnattingssted. Det ligger i Hardanger og jeg besøkte stedet sommeren 2021.

Bildet over her er derfra,  kan du gjette hvor?

 

Du er også hjertelig velkommen til å følge meg på @malivasverden.

Ha en fortsatt fin uke!

Sainte-Maxime er igjen kåret til en av "European best destinastions 2019"!

Først vil jeg takke for alle hyggelige tilbakemeldinger angående mitt forrige innlegg, det kjennes faktisk godt å være tilbake her i Blogglandia igjen! Etter å ha skrevet utallige reisebrev fra Ste.Maxime, har jeg stadig påpekt hvor sjarmerende, autentisk, varm og gjestfri denne fiskelandsbyen er. Derfor var det ekstra gøy å lese juryens begrunnelse var nettopp noe av dette.

I stede for å oversette på norsk, kopierer jeg teksten fra European Best Destinastions - "Best places to travel in 2019", med link HER!

     Sainte-Maxime is one of your favourite destinations in Europe. It is a haven of peace, a perfect destination for a holiday with family or lovers. Located between Provence and the French Riviera, this destination is authentic, warm and welcoming. 

Sainte-Maxime is known worldwide for the beauty of its landscapes, its turquoise waters and endless beaches. It is popular with travellers from around the world for its authentic provencal soul. If you want to live new experiences, meet new people, discover new flavours, Ste.Maxime is definitely the place for you.

Enjoy a delicious piece of bread covered with local olive oil and a glass of rosè on a sunny terrace. Ste.Maxime offers the best of Provence, the French Riviera and even some Corsican landscapes with "La Pointe des Sardinaux", a must-see place known as "Little Corsica".

Finish the day with a game of petanque, the ultimate Provencal sport, relax, talk, laugh, make friends... Ste.Maxime is one of a kind, all for you!

Best for; Beach, Sun, Families, Lovers, Outdoor activities, Wine, Gatronomy and Nature. Nearest Airports; Nice Cote d'Azur Airport.
Jeg for min egen del, har Ste.Maxime som første valg når jeg skal på ferie. Derfor gleder jeg meg til å reise tilbake om noen få uker;o)
GRATULERER STE.MAXIME!!!

En helt alminnerlig søndag i antikvitetenes by L'Isle-sur-la-Sorgue!

Kjære trofaste følgere, familie, venner og samarbeidspartnere, det tok meg faktisk "Et helt år" før jeg klarte å åpne bloggen min igjen. Jeg velger å riste av meg grunnen til dette, og velger å se fremover med stolthet at jeg nå er tilbake. 10 år bak meg som blogger, jeg tror faktisk jeg velger meg 10 nye år jeg. Takk til alle som heier meg frem, og ikke minst min "coach"IJ! Nå er det bare å åpne "esken" som er full av ferieminner, og jeg starter der jeg sluttet i forrige innlegg; I Frankrike!

I dette innlegget vil jeg ta dere med på en høsttur til Luberon-område, nærmere bestemt elvelandsbyen L'Isle-sur-la-Sorgue som også kalles Provence Venezia. Vi ankom dessverre ikke i en blå Volkswagen, men derimot i en aldri så liten fransk en. Det tok i overkant av 2 timer å kjøre fra Ste.Maxime via Aix-en-Provence. Det er absolutt ikke noe å si på avstanden så lenge min venninne og jeg skravlet på inn og ut pust gjennom vakkert landskap kledd i høstfarger. 

Vi befinner oss vest i Luberon, og blir møtt av en landsby omgitt av smale kanaler og broer. Byen er oppkalt etter elven Sorgue, og uttales "sorg". Det var absolutt ikke ordet jeg kan beskrive byen med, fordi jeg forstår fort at byen er en av de vakreste landsbyene i Luberon.

Målet med turen var å få med oss det populære søndagsmarkedet som er åpent hele året, og med sine nærmere 300 salgsboder var det bare å starte tidlig. Allerede kl. 13 er nemlig gatene tømt for boder og søppel igjen.

En ting er de spennende salgsbodene, men i tillegg har byen 7 "antikke landsbyer". Det vil si der hvor over 350 antikvitets og "bric-a-brac"(loppemarked) forhandlere holder til. De har åpent hele året inkludert helger og helligdager, samt tredobles under de to store antikvitets messene som holdes i påsken og i august hvert år.

Det har blitt meg fortalt at en prins med sine mange koner besøker årlig en av de store antikvitets messene. Ikke nok med at de er der for å fylle et par handleposer, nei han sørger for at de får hver sin container de kan fylle opp med antikviteter;o)  

For min egen del, synes jeg det var helt greit å skylde på plassmangel i vår lille bil. Ellers hadde det blitt en dyr utflukt!

Gamlebyen er som alltid sjarmerende med sine smale gater, gamle bygninger og skyggefulle torg. Små koselig butikker og spisesteder lå der på rekke og rad.

Men min favoritt er og forblir konseptet til Maison Jouvaud. Vi snakker konditor-palass av de sjeldne i de kuleste industrielle lokaler, og med egen interiørbutikk.

Her kan man fylle ganen med de lekreste håndlagde retter, og med oppskrifter tilbake til 1948 hvor de eldste av 3 generasjoner startet det hele. Om dere ikke har anledning til å besøke en av deres 3 butikker i dette område eller i Tokyo, anbefaler jeg å besøke nettside deres; HER!  

Når jeg ser gjennom bildene mine er det få som viser bilder fra elven, men det er rett og slett fordi den var dekket av alle salgsbodene. Derfor ble vi enig om at hit vil vi tilbake, men da velger vi oss en hverdag slik at vi får sett mer av byen.

Fargene, duftene, smakene, lydene og varmen, oh som jeg savner det!

Når man først er på tur, er det også hyggelig med overnatting. Derfor valgte vi å teste ut et for oss ukjent Chambres d'hotes, som lå bare noen få kilometer nord for byen.

La Bastide des Arts, skulle vise seg å være et koselig sted selvom bassenget deres var stengt for høsten. Etter en god natt søvn, våknet vi opp til duften av nystekte croissanter/brød og kaffe. I tillegg til gode oster og skinke fikk vi servert nydelig hjemmelaget yoghurt. Med andre ord en perfekt start på dagen! Mer info om L'Isle-sur-la-Sorgue, finner du HER! Hvor neste reisebrev kommer fra, gjenstår å se hva jeg finner i "esken" min. Avslutter denne gangen med å si på gjensyn! A bientôt!

Nye tips til shopping i Ste.Maxime!

Bonsoir! Mens våren lar vente på seg drømmer jeg meg tilbake til min andre hjemby, nemlig Ste.Maxime. Jeg starter det hele med et typisk bilde som symboliserer nettopp "Det gode liv" der nede. Dette bilde tok jeg i høst da jeg var med min gode venninne Grete som eier denne sjarmerende leiligheten midt i gamlebyen.

Jeg har tatt dere med til flere mathaller gjennom årene, da tenker jeg bl.a på i Malaga og Narbonne. Men jeg tror ikke jeg har tatt dere med inn i mathallen "Le Marche Couvert" som ligger her i gamlebyen. Her finner du kun fersk kvalitetsmat, og ikke minst min venninne Annabelle`s sine franske delikatesser. Her snakker vi de beste hjemmelagede tapenader, oljer , vinaigre og anchoïade (sistnevnte er en blanding av beste ansjosen/olivenoljen/hvitvinseddik og hvitløk som er typisk provencalsk. Perfekt å dyppe baguetten i, eller helles over stekte grønnsaker o.l.) I tillegg til tapenadene er min favoritt; Oignon confit (marinert småløk), samt Vinaigre de Calamansi som er perfekt til all slags fisk/kylling eller friske opp en enkel salat. Hver dag leverer hun ferske varer, og f.eks tapenadene holder seg minst 1 uke i kjøleskapet.   

Vil du oppleve en typisk lunsj for de fastboende? Ja da finner du deg et bord og går rundt og plukker med deg det som skulle friste av oster, pølser, salater, tapenader, skalldyr, og ikke minst fersk østers med god drikke til og setter deg ned og spiser det hele ved et ledig bord. Må bare oppleves!

Eller om man heller velger å gjøre som meg, fyller handlekurven med go`sakene og tar det med "hjem".

Byen har også flere spennende interiørbutikker, og stadig nye dukker opp. 

De fleste ligger her i gamlebyen og er lett å finne der de ligger på rekke og rad. Her er en av mine favoritter;o)

Blonde of Saint Tropez er en ny populær butikk som har ankommet rivieraen og her i Ste.Maxime.

Rett bak favoritt restauranten La Reserve, ligger denne kule klesbutikken. Tenker spesielt på de av dere som liker Boheme-stilen. Kul eier med kul bikkje;o)

Åh som jeg savner disse pastellfargede byhusa, blå himmel, varmen, luktene, maten  og lyden av Bonjour Madame, Ca va? 

Siste tips for denne gang, må bli den nye restauranten som ligger langs promenaden Fatto Bene.....typ "Lille Roma" i byen.

Når jeg ser på dette bilde jeg tok en varm høstdag, må jeg si at jeg føler bare bystranda roper på meg.....og Ste.Maxime jeg kommer snart tilbake!!! 

En typisk markedsdag i St.Tropez!

Bonjour! Ukene går mellom hvert blogginnlegg ser jeg, men helsen min får komme først. Jeg har ihvertfall hatt noen deilige dager i Sør-Frankrike igjen. Faktisk viste gradestokken opp  mot 28 gr.og i vannet var det 22 gr., så for meg er og forblir det å være der nede den beste medisinen.

I forrige innlegg lovte jeg å ta dere med på marked i St.Tropez, derfor blir det både rykende ferske bilder og noen bilder fra sommerferien. En typisk markedsdag her i St.Tropez starter for meg gjerne så tidlig som mulig ca.kl 9. Da kan man sikre seg go`bitene i fred og ro, før det blir kø tilstander mellom handelsbodene og høyere temperatur. Markedet holdes tirsdager og lørdager, og pakkes ned igjen ved 13-tiden.

Jeg har vært på utallige markeder i Frankrike, men må innrømme at jeg liker meg best på dette markedet. Hvorfor, tenker kanskje du. Det er nok fordi jeg synes den er oversiktlig, har godt utvalg av tøffe kvalitets klær, og ellers spennende handelsboder for enhver smak og behov. Her finner du også kun orginale Louis Vuitton-vintage vesker, som er verdt å prøve og prute på.

En stolt designer ikledd sin egen kreasjon. Hos henne må jeg alltid innom, og der finner jeg som regel et plagg til ca. 20-30 euro.

Når man vandrer rundt blir de 5 klassiske sansene tatt i bruk. 1) Lukt; duften av parfyme/såper, lavendel, krydder, mat som blir tilberedt osv. 2) Synet; masse spennende å se på både av varer og ikke minst menneskene, 3) Føle; her er det lov å ta på varene.  4) Smak; smaksprøver på f.eks vellagret oster, tapenader, oliven og skinker i alle varianter.

Den siste av de klassiske sansene er 5) Hørsel; her får du levende bakgrunnsmusikk som f.eks fra en fiolinist, lyden av mennesker i alle aldre og stadig ordene; Bonjour Madame, ca va?  eller lyden av en Vespa Scooter eller ti som passerer forbi;o) Jeg pleier ofte å ta en espresso hos Le Clemenceau etter jeg har vært på markedet. Der kan jeg sitte lenge og bare nyte synet av det yrende livet på markedsplassen som ligger foran meg.

Selvom jeg har tatt dere med hit til St.Tropez i flere blogginnlegg tidligere, er det stadig nye ting som dukker opp på min vei. Dette tilhører blomsterhandleren som ligger på et sjarmerende torg til høyre overfor kirken.

Fortsetter man videre til venstre for kirken, fører denne buegangen deg til en sjarmerende liten sandstrand omgitt av restauranter og pastellfargede hus.

Denne fargerike cafeen/baren ligger inne i en forretnings-passasje like ved Dior-huset. En rolig liten oase midt i sentrum.

#This Is St.Tropez og det er det ingen tvil om!

Fra Dior-huset med all sin prakt til de gamle byhusene "stæsjet" opp med fargeklatter; love it!

St.Tropez ble først og fremst kjent etter filmen "Og Gud skapte kvinnen" med Brigitte Bardot i 1956. Siden den gang har byen vært en festby for rike og berømte, samt alle typer mennesker spør du meg. Ekstra stas er det så klart hvis du er så heldig og skulle få bord ved siden av Bono/U2 på Senequier da....knis.

Dette er det siste bilde jeg tok i St.Tropez for i år, og det synes jeg symboliserer denne lille fiskerlandsbyen; Full av sjarm, og med store kontraster!

Jeg avslutter med en selfie på fergen tilbake til Les Issambres som tar ca.25 min. De jeg hadde med meg foretrakk å få med seg mer av St.Tropez enn solsenga som ventet på meg.  Når neste innlegg kommer er avhengig av helsen min. Men jeg gir meg ikke så lett....så forts.følger ;o)