En helt alminnerlig søndag i antikvitetenes by L'Isle-sur-la-Sorgue!

Kjære trofaste følgere, familie, venner og samarbeidspartnere, det tok meg faktisk "Et helt år" før jeg klarte å åpne bloggen min igjen. Jeg velger å riste av meg grunnen til dette, og velger å se fremover med stolthet at jeg nå er tilbake. 10 år bak meg som blogger, jeg tror faktisk jeg velger meg 10 nye år jeg. Takk til alle som heier meg frem, og ikke minst min "coach"IJ! Nå er det bare å åpne "esken" som er full av ferieminner, og jeg starter der jeg sluttet i forrige innlegg; I Frankrike!

I dette innlegget vil jeg ta dere med på en høsttur til Luberon-område, nærmere bestemt elvelandsbyen L'Isle-sur-la-Sorgue som også kalles Provence Venezia. Vi ankom dessverre ikke i en blå Volkswagen, men derimot i en aldri så liten fransk en. Det tok i overkant av 2 timer å kjøre fra Ste.Maxime via Aix-en-Provence. Det er absolutt ikke noe å si på avstanden så lenge min venninne og jeg skravlet på inn og ut pust gjennom vakkert landskap kledd i høstfarger. 

Vi befinner oss vest i Luberon, og blir møtt av en landsby omgitt av smale kanaler og broer. Byen er oppkalt etter elven Sorgue, og uttales "sorg". Det var absolutt ikke ordet jeg kan beskrive byen med, fordi jeg forstår fort at byen er en av de vakreste landsbyene i Luberon.

Målet med turen var å få med oss det populære søndagsmarkedet som er åpent hele året, og med sine nærmere 300 salgsboder var det bare å starte tidlig. Allerede kl. 13 er nemlig gatene tømt for boder og søppel igjen.

En ting er de spennende salgsbodene, men i tillegg har byen 7 "antikke landsbyer". Det vil si der hvor over 350 antikvitets og "bric-a-brac"(loppemarked) forhandlere holder til. De har åpent hele året inkludert helger og helligdager, samt tredobles under de to store antikvitets messene som holdes i påsken og i august hvert år.

Det har blitt meg fortalt at en prins med sine mange koner besøker årlig en av de store antikvitets messene. Ikke nok med at de er der for å fylle et par handleposer, nei han sørger for at de får hver sin container de kan fylle opp med antikviteter;o)  

For min egen del, synes jeg det var helt greit å skylde på plassmangel i vår lille bil. Ellers hadde det blitt en dyr utflukt!

Gamlebyen er som alltid sjarmerende med sine smale gater, gamle bygninger og skyggefulle torg. Små koselig butikker og spisesteder lå der på rekke og rad.

Men min favoritt er og forblir konseptet til Maison Jouvaud. Vi snakker konditor-palass av de sjeldne i de kuleste industrielle lokaler, og med egen interiørbutikk.

Her kan man fylle ganen med de lekreste håndlagde retter, og med oppskrifter tilbake til 1948 hvor de eldste av 3 generasjoner startet det hele. Om dere ikke har anledning til å besøke en av deres 3 butikker i dette område eller i Tokyo, anbefaler jeg å besøke nettside deres; HER!  

Når jeg ser gjennom bildene mine er det få som viser bilder fra elven, men det er rett og slett fordi den var dekket av alle salgsbodene. Derfor ble vi enig om at hit vil vi tilbake, men da velger vi oss en hverdag slik at vi får sett mer av byen.

Fargene, duftene, smakene, lydene og varmen, oh som jeg savner det!

Når man først er på tur, er det også hyggelig med overnatting. Derfor valgte vi å teste ut et for oss ukjent Chambres d'hotes, som lå bare noen få kilometer nord for byen.

La Bastide des Arts, skulle vise seg å være et koselig sted selvom bassenget deres var stengt for høsten. Etter en god natt søvn, våknet vi opp til duften av nystekte croissanter/brød og kaffe. I tillegg til gode oster og skinke fikk vi servert nydelig hjemmelaget yoghurt. Med andre ord en perfekt start på dagen! Mer info om L'Isle-sur-la-Sorgue, finner du HER! Hvor neste reisebrev kommer fra, gjenstår å se hva jeg finner i "esken" min. Avslutter denne gangen med å si på gjensyn! A bientôt!