En smak av østers og cherrytomater.

Da vi bodde i Frankrike fikk jeg ofte tilbud om å smake på østers, men det var først i Dakhla østers traff min gane.

Langs klippene ligger det flere østersfarmer og på en av de som heter Talhamar, ble vi ønsket velkommen. En bratt trapp ned langs klippene og en stor terrasse åpenbarte seg.

Det ble trangt om plassen, men vi fikk spise så mye østers vi ville. På Talhamar produserer de opptil 4 ganger større østers enn andre steder i verden, og mesteparten av de eksporteres videre. Dyrking av østers i Marokko startet ca. i 1930.

Jeg har lest et sted at legenden Casanova trodde på verdien av østers som stimuli for kjønnsdriften og smattet i seg 40 stk om dagen. Dette er ikke vitenskapelig bekreftet, men med de høye verdiene av mineraler som jern, kobber og zink bidrar dette til produksjonen av testosteron. Østers er full av vitaminer og omega3, høy på proteiner og lav på kalorier og karbohydrater. Jeg likte smaken, men konsistensen må jeg nok venne meg til. Kanskje jeg også en dag sier som Eyvind Hellstrøm; "Jeg elsker østers, det er som å omfavne havet og kysse det på munnen".

Videre gikk turen til en mega stor cherrytomat-farm. Her ble vi ønsket velkommen med søtsaker, juice, vann og så klart cherrytomater. Det kan dere tro smakte godt i varmen.

Politisk sett vil jeg ikke uttale meg så mye om debatten rundt importen av disse tomatene. Det får være opp til hver og en av dere å finne informasjon om dette på "google". For min del var det bare en opplevelse å ha sett produksjonen. Med eller uten bismak i munnen.

Dakhla er og forblir nok i mange år framover mest kjent for sitt ferieparadis for kitesurfing og campere. Neste og siste innlegg fra Dakhla forberedes det til middag for selveste Bill Clinton. Forst.følger. (Presseturen er i samarbeid med VisitMorocco og Norskereiseblogger, og det er ikke lagt noen føringer for hva jeg skal skrive)