Noen tanker fra ryggen på en kamel.

(Photo; Knut Noer Jr.) Warning! På slutten av bussturen ut til pyramidene i Giza, ga guiden vår klar beskjed om at vi ikke måtte la oss lure med på gratis ridetur på kamelene. Okay den var grei tenkte jeg, fordi jeg hadde ikke planer om å bestige en kamel. Men jeg hadde et mål for denne turen, og det var å få tatt et bilde av meg selv ved siden av en kamel. Så mens de andre i bussen gikk i retning pyramidene, tok jeg med meg en bloggvenninne/fotograf og gikk rett bort til den største kamelen jeg kunne se.

(Photo; Knut Noer Jr.) Jeg stelte meg pent ved siden av kamelen som lå der stille og hvilte i solsteken, mens min bloggvenninne gjorde seg klar til å ta et bilde. Men plutselig stod denne karen ved siden av meg og begynte å knyte et skjerf på hodet mitt. Du kan sitte på kamelen min helt gratis sa han, men jeg ga tydelig beskjed om at det ville jeg ikke. Men han ga seg ikke, og sa jeg kunne sitte på kamelen mens den lå der for å ta bilde. Han lovte at kamelen ikke skulle reise seg. Hm...det kunne jo være fristende det da, og tenkte på de bildene jeg ville få ut av det. Så jeg satte meg på med vesken godt plantet foran meg.

(Photo; Travelthoughts.org) Uansett om jeg skulle bare sitte på kamelen mens den lå på bakken, holdt jeg meg godt fast. Heldigvis sier jeg nå i ettertid, for med et brak stupte jeg fremover og så bakover og vips hadde kamelen reist seg og høyt der oppe satt jeg forskrekket. Ha-ha, det var litt av et syn kan dere tro ;o) Toppen av det hele slapp eieren båndet og der gikk kamelen og jeg bortover alene. Jeg må innrømme at jeg var litt ovenpå og synes det var litt gøy også midt oppi alt. Nå kunne jeg ikke fått bedre bilder av "tøffe" meg. Men så kom jeg på at vi skulle vært tilbake i bussen for 10 min.siden, og jeg ropte på eieren at han måtte sette meg ned igjen.

(Photo; Maliva) No, no.....svarer han tilbake. Jo jeg skal ned NÅ med engang sier jeg. No, no, money, money.......okay jeg regnet jo med at han skulle ha litt. Men problemet var at jeg ikke hadde småpenger, så jeg ga han 100 E.pund (100 n.kr). No, no....more, sier han, og med ett følte jeg meg fanget høyt der oppe jeg satt. Jeg ga han enda en seddel og sa at nå har jeg ikke mer, men han var enda ikke fornøyd. Da kjente jeg et snev av panikk, skulle jeg virkelig bli sittende der oppe i over 40 varmegr. for all evighet mon tro? Jeg var nok så desperat for å komme meg ned, at de 300 E.pund (300 n.kr) var både verdt "friheten", men også opplevelsen de minuttene den var god. Men når jeg også ser bildene jeg har fått tilsendt, var det faktisk verdt alle pengene. Dere kan tro jeg var lettet da jeg kom tilbake i bussen, selvom det var noe pinlig også fordi hele reisefølget hadde ventet i 20 min. De hadde nemlig sittet og sett meg "in action" og trodde at jeg var i mitt "ess".....ha-ha-ha. Da de hørte historien var vi alle enige om at dette må bli en advarsel til de av dere som skal reise hit en gang. IKKE GÅ I SAMME FELLEN SOM MEG! Denne presseturen er i samarbeid med www.Egypt.Travel