.jpg) |
| "Alt begynner med en tanke som kan bli til en drøm, og en drøm kan bli til en virkelighet"; sitat Kp (mannen min). For oss ble dette en virkelighet da vi to med våre døtre som da var 15 og 19 år pendlet mellom Norge og Frankrike en periode (grunnet min dårlige helse). Vi hadde en fantastisk bilreise nedover, hvor vi bl.a overnattet i vakre Alsace. Selvom vi var midt i mars måned i 2012, ankom vi vårt "andre hjem" i Les Issambres like ved Ste.Maxime i 26 varmegrader. |
 |
| Da jeg våknet den først morgenen var det helt uvirkelig og tenkte med meg selv; nå er vi virkelig her! Nå måtte vi forholde å lære oss å leve i en annerledes kultur. |
 |
| Klimaet innbød til å være mye ute gjennom hele året, og passet perfekt til min helsesituasjon. De fleste måltider lagde vi hjemme og spiste ute på terrassen. Nå vet vi hvordan det føles å være en fremmed i et land hvor kulturen og kodene er så annerledes enn i Norge. Men vi gikk inn i utfordringene, og startet bl.a på språkkurs, og fant etterhvert et nettverk med franskmenn og innflyttere fra forskjellige land. |
 |
| For å bygge opp et nettverk rundt vår yngste datter, startet hun på en fransk privatskole i Ste.Maxime. Men hennes skolehverdag ble tung og utfordrende, og avsluttet etter noen uker. Det franske skolesystemet kunne jeg ha skrevet mye om, men velger å se positivt på opplevelsen vår datter hadde. For som hun sier i dag; jeg ville ikke vært det foruten. Dette er bare noen av våre erfaringer som ble en utfordring, men som også ga oss en lærdom om hvor godt vi egentlig har det i Norge. De fleste av dere som følger bloggen har nok også fått med dere at jeg er gift med en musiker/artist. Så det var utrolig gøy å ta del av flere konserter han var med på. |
 |
| Jeg hadde nok en illusjon om at franskmenn var mer åpne og imøtekommende. Jeg trodde f.eks. at vi ble fort innbudt med hjem til dekket langbord med mat, prat og god drikke, men vi måtte aktivt inkludere oss selv i dette. Noe som ga oss mange minnerike stunder, og kom mer inn på det franske folk. |
 |
| I høysesongen av turisme, møtte vi så utrolig mange flotte mennesker/familier. Det ble mange innholdsrike stunder som blir minner som aldri noen gang blir glemt. |
 |
| Jeg fikk også truffet mange koselige bloggvenninner som jeg tok med på bl.a bruktmarkeder/brocante, restauranter eller på lunsj/aperitif hos meg. Men "høydaren" må jeg nok innrømme denne sommeren ble jenteturen jeg hadde til lavendelåkrene like ved Moustiers Sainte Marie. Ellers opplevde jeg og familien mange nye perler på våre utflukter, storbyen Aix-en-Provence, Cassis og Moustiers Sainte Marie har nok blitt favorittene. |
 |
| Ettersom vår yngste datter som nå er 17 år ønsket å fullføre videregående i Norge, og sykdom i familien måtte vi sette nesa hjemover igjen. Det har vært fint på alle måter, men samtidig tøft for meg å skrive om endringene her på bloggen. Vi opplevde som familie et langt friminutt i livene våre, hvor vi fikk mye tid til å være sammen. Vi ser på dette som en verdifull investering, samt at det var godt for helsen min å leve i et varmere klima. |
 |
| Nå går vi inn i et nytt og spennende år, og i den anledning vil jeg ønske dere alt godt for det nye året! Samtidig vil jeg avslutte dette innlegget med noen ord fra min kjære mann; La oss leve drømmene, gripe dagene å nyte stundene. La oss se hva vi har når vi har det, og ikke se hva vi hadde ved å ikke ha det mer. (Kp) |
